Siste delen av sommerferien

Sommerferien går mot slutten.  Skolestart: T-7 dager, med mindre det blir lærerstreik. Lærerforbundet krever 29% lønnsøkning, fra ca 2100 NOK i måneden til 2700. Staten tilbyr en lønnsøkning på 16,9%, noe som har ført til forhandlingsbrudd, så sjangsen for at min alleredet 3 måneders sommerferie blir forlenget er relativt stor. Høres ut som et fenomen vi er godt kjent med i Norge?

Liten update på hva som har skjedd i det siste:

Avgangselevene har dratt for å studere, de aller fleste i den nærmeste byen Rio Cuarto. Jeg hang meg på Carli og søsteren hans, og bodde i leiligheten deres i 4 dager. Carlos fylte 18 den 14. Februar, og i tradisjons tro ble han ufrivillig skinnet. Normalt når en fyller 18 år i Argentina blir en skamklipt, men han hadde flaks.. Video kommer nok opp på facebook snart, hvis internett har lyst til å sammarbeide.. Det blir nok er enda stillere og kjedelige tilværelse nå som de har dratt å studere. 20 ungdommer i en bygd på 1000 innbyggere kommer til å bli savnet! Skal nok ikke utelukke for at det blir flere besøk i Rui Cuarto.

 

Torsdag 16. Ferbruar dro vi til Carloz Paz, for å besøke kusinen til vertsfaren min. Carloz Paz er et party-/weekend-sted litt utenfor Córdoba by med masse teatre og klubber. Det styrt regnet alle kveldene, så den ble bare en liten runde i sentrum siste kvelden.

Ganske chill. Noen ganger føler jeg at utvekslingsåret har så langt vært 6 måneder ferie, hvorav 4 av de med sydenfølelse..

En dårlig erstatning for en dypt savnet pus

Pyntet, lite blid lama

 

Ny sport har jeg også fått prøvd; padel-tennis. En god blanding av tennis og squash!Etter en liten økt i går kveld var nok til å få meg mer en interesert. Nå som temperaturen begynner å avta (ned til rundt 30 grader) blir det nok mye spilling fremover.

Et lite innblikk i padel-tennis:

AFS-tur til Sør-Argentina 2012

De siste 11 dagene har vært de beste 11 dagene så langt i utvekslingsoppholdet mitt. Det var AFS-tur til Sør-Argentina, hvor målet var isbreene i Sør. Det var en tur preget av mange innside-jokes, en haug italienere og en del morsomme dansker. Som utvekslingsstudent er man i en spesiell situasjon, en sitasjon der hvor ingen virkelig forstår hva du har gjennomgått. Derfor er det ekstra godt å dra på tur sammen med utvekslingselever, noen som er igjennom det samme som du er.

Link til bildene fra turen: http://www.facebook.com/media/set/?set=a.2916649188098.141555.1016763820&type=1

I løpet av turen har jeg også satt ny personlig rekkord i antall timer i buss, og i antall kilometere. 6400 kilometere er tilbakelagt, nesten 100 timer i en buss, et snitt på ca 9 timer pr dag. En ny opplevelse det og.

 

Målet for turen var ”El Calafate”,  nasjonalparken, og isbreen ”Perito Moreno” , den eneste isbreen i verden som vokser.  For å spare dere for fyldige, levende og fargerike  skildringer fra bussturen (Slike skildringer som man spyr om seg med på norsktentamen,  som norsklæreren min sikkert hadde blitt kjempeimponert over), oppsumerer jeg den med tre ord: Den var lang. På vei til sør stoppet vi en natt i Comodoro Rivadavia, for å slippe tre netter i rad sovende i ett buss sete. Til slutt, etter over 500 ”Solitaire” runder med Kyle fra USA, kom vi fram til ”El Calafate”. En ordentlig turist-hull by, rett ved nasjonalparken, med priser dobbelt så høye som i resten av Argentina.

Dag to i El Calafate var det mulig å dra på minitrekking, altså en liten gå-tur på isbreen, etterfulgt av alfajores (en type sjokolade) og whiskey med is fra isbreen. Først ble vi kjørt til et utsiktområdet rett forann ”Perito Moreno”, hvor vi kunne ta bilder og selvfølgelig kjøpe overprisede suvernier. På utsiktsområdet var det tre forskjellige ruter, som brakte deg til å se isbreen fra forskjellige sider. Etterpå ble vi brakt med båt inn til isbreen, fikk på oss piggene og etter en liten leksjon i pinggange var tiden inne for at ekspedisjonen iført olabukser, hettegensere og converse-sko skulle erobre isbreen. Etter 1,5 time med småtrasking, litt ninjahopp og en fult kamera var turen over, noe som betydde; alfajores (en type sjokolade) og whiskey med is fra isbreen.

Etterpå dro vi på et et is-museum, hvor hovedatraksjonen var en bar laget av is. Resten av museet var preget av å være et museum bare for å få tak i dumme turisters lettsittende penger, utstillingen viste nesten igjenting. Var på høyde med en 8.klassings hjemmeprosjekt. Baren var ihvertfall en gøy opplevelse..

Dag 3, den siste dagen i El Calafate, skulle vi på tur med en katamaran i 8 timer. I løpet av båtturen fikk vi sett de forskjellige delene av isbreen, litt guiding og en etterlengtet mulighet til å komme seg a jour på søvn. Jeg hadde alleredet, før båtturen, blitt en liten kjendis som følge av de mange rare soveposisjonene mine, som regel med en vidåpen munn. Så da jeg våknet etter min lille siesta på båten stod det seks AFSere som pekte, lo og tok bilder. Tror så og si alle fra turen har minst tre bilder av en sovende nordmann…

På veien hjem stoppet vi i Puerto Madryn, på et hotell som lå rett på stranden. Kyle og jeg hadde fru. Fortuna med oss og fikk rom i øverste etasje med panorama-utsikt over stranden. Etter en liten siesta tok vi oss en meget eterlenget løpetur på stranden.

Utsikten fra hotellrommet

Chau

-Øyvind

Chile, Nyttårsaften og Mendoza

Etter mye fram og tilbake på grunn av varmen og tørken, så bestemte vi oss til slutt for å dra på sommerferie. Denne perioden har vært den tørreste og varmeste siden 60-70 tallet.  Sommerferien gikk til Viña del Mar i Chile, og Mendoza (Argentinsk provins på grensen til Chile).

Første dagen var det 17 timer med bilkjøring. Det er lite som slår den Argentinske pampaen når det kommer til kjedelig natur.

Når naturen ikke har noe å by på er det greit å ha en caps i bakhånd

Etterhvert dukket Andesfjellene opp i bakgrunnen

Å bevege seg uten å svime av på 4753 m.o.h er en prestasjon i seg selv

 

Fjellpasset mellom Argentina og Chile hadde vært stengt i 3 dager, grunnet stenras. Derfor hadde Chilenerne ikke regnet med at de skulle komme noen første dagen etter passet hadde blitt åpnet. De tok grundig feil. Med en sterk begrenset bemanning, og omfattende prosedyrer i forbindelse med immigrasjons-papirer, resulterte dette i en ventetid på 3 timer..

I den første lille byen vi overnattet i var alle husene malt i forskjellige farger.

Det var ikke noe grønnere på den andre siden av gjerdet. Alle prikkene er kaktusser

Store kontraster i levestandaren fra dette og boligene en times kjøretur ved kysten med privat-helikoptere

Stillehavet med relative fine strender

Nyttårsaften i Chile er store greier. Da drar de fleste ut til kysten for å feire, noe som fører til at alle hoteller er fullbookete og et trafikk-kaos av store dimensjoner.. Det var ikke rom for oss i herbergene i byen vi hadde tenkt å være i, så vi måtte pent fortsette til neste by; Viña Del Mar.

På nyttårsaften samlet alle seg ved havet, med diverse kostymer og rekvisitter. For å markere det nye året var det et 30 min fyrverkerishow

Dagene gikk med til å ligge på stranden, og bli solbrent. Badeland (badeland mer lignende  frognerparker aka 2 vannsklier og 2 basenger), litt sightseeing og masse søvn..Slenger med noen bilder for å oppsumere det hele.

Minnemerket til Chiles store sønn: Poeten Pablo Neruda

Palmer, strender og sommerferie. Et hardt liv..

Et frukt- og grønnsaksmarked i en av de dårligere områdene.

En merker at folk er generelt dårligere stilt. Når man skal parkere, eller bare kjører forbi, blir en nesten overfalt av disse mennene som skal dra deg inn på familieresturantene deres

Etter 5 dager i Chile dro vi tilbake til Argentina og Mendoza. Første stopp var «Puente Del Inca», en naturlig varm kilde i andesfjellene hvor vannet er rundt 60-70 grader.

Tidligere var mulig å bade i bygningen i bakgrunnen

Gått til innkjøp av Poncho og hatt

I Mendoza kjørte vi igjennom en Canyon, hvor vi i bunnen dro på rafting. Senere på dagen dro vi taubane øy-hopping, hvor du henger i en sele under en kabel fra punkt til punkt. Total lengde 1400 meter, på det høyeste 80 meter over innsjøen og 50 km/t.

Starten på canyoenen

 

En varm Nordmann som skal bruke resten av ettermiddagen i bassenget, ut

-Øyvind

Juleaften, 2011

Julefeiringen i Argentina var en liten nedtur.. Så puslete julefeiring skal man lete lenge etter. Ingen juledekorasjoner (sett bort ifra det lille disko-treet, som står gjemt i en krok). Ingen julemusikk (tok ansvar og satt på P4s Julefavoritter, imens jeg lagde pepperkaker). Ikke noe spesiell julemat. Ingenting. Men, jeg er i Argentina for å oppleve noe annet. Selv om julen her ikke ligner på alt julehysteriet i Norge, handler julen om det samme: Kjærlighet og å tilbringe tid sammen med familien De fleste Argentinerene er katolske, så påsken blir nok av en helt annet kaliber.

Jeg hadde ønsket meg to ting fra julenissen: Snø og kulde.  Jeg fikk det siste. Temperaturen falt fra 47 grader til 18, og natt til 1. Juledag var det +5 grader. Virker som at jeg virkelig har vært snill i år!

Juleaftenday recap:

12:00. Frokost.

12:00-15:00. Siesta

15:00-18:00 Pepperkakebaking

19:00. Dro vi til broren til vertsmoren min, sammen med diverse tanter, onkler, kusiner og fettere.

Alle er stivpyntete. Snippkjoler her!

21:00. Julemiddagen ble endelig klar. Årets meny: smågris og salat.

23:00. Ungene begynner å bli virkelig uttålmodige. Siden Nissen kommer på husbesøk i Norge, har han ikke tid til å besøke husene i Argentina. Derfor legger han fra seg gavene i et lukket rom 00:00. Begynte her å få følelsen av at juleaften var en tynn blanding av juleaften og nyttårsaften.

23:30. Kaketid, og tid for min argentinske familie til å få smake på Guds gave for første gang: Pepperkaker

De falt i smak. Oppholdstillatelsen min i huset er sikret i nye 2 måneder!

23:55. Døren inn til nisse-rommet må være under sterk bevoktning, for at ikke barne-banden skal bryte seg inn.

Valentin er på dette tidspunktet ganske amper

00:00. Endelig midtnatt. Først skåles det med chapagne-glass. Deretter ønsker man hverandre godt nyttår.

00:00-00:20 Gaveåpning.

00:20-00:40. Fyrverkeri

01:00-02:30. 3 mot 3 fotballkamp i gaten.

04:00 Dro Emi og jeg ut på en nattklubb i nabobyen. Som nevnt tidligere: her benyttes en hver anledning til å feste

07:00. Kræsj-landet i sengen, etter en lang juleaften.

Feliz Navidad, God Jul, Happy x-mas, og til min ene russiske leser: Счастливого Рождества!

Og siden jeg blir å tilbringe nyttåraften et sted på veien/ i Chile: Godt nyttår!

-Øyvind

Argentinas julegave til meg: Varmerekord

De to siste ukene har vært slitsomme og utfordrende. Normalt bygger temperaturen seg opp mot en varm dag etterfuglt at uvær, forå så bygge seg opp igjenn. Nå har det vært 14 dager uten nedbør, noe som har ført til at desemeber har blitt den varmeste desember-måneden på mange år. Vi snakker rundt 46 grader, og en luftfuktighet på 80%. . Årest avlinger er i ferd med å bli ødelagt, noe som påvirker stemningen i huset (vertsfamilien min eier tre gårder), og i bygda generelt..  Blir sikkert kjempekult i Januar/Februar når sommeren slår til for fult.

Å være ute på dagtid er nesten umulig. På den lille strekningen bort til is-sjappa (må jobbe med å annlegge øl-magen min, for å leve opp til AFS; Another Fat Student), kjente jeg hvordan solen brant huden min. Da jeg kom frem hadde jeg tendenser til å være solbrent.

En ting jeg har lært å ikke ta for gitt, i løpet av tiden her i Argentina, er å ha tilgang til strøm hele døgnet. Strømmen kuttets som regel under siestaen, lite kult når det er 46 grader ute. I tillegg har en nærliggende transmitorstasjon blitt ødelagt, noe som ikke gjør saken mye bedre.

Rommet til Emi og jeg, som er i andre etasje, kan nå brukes til sauna-vm. En temperatur på godt over 50 grader, gjør rommet ubeboelig. Det har medført at vi har blitt klimaflyktninger, skål for global-warming. Nå sover vi som to bikkjer på gulvet på stua, på ubestemt tid.

Det positive med varmen er hvor sinnsykt deilig det er å være ute i 2-3 tiden på natten. Å gå i flips-flaps og bar overkropp, i luften som føles som fløyel mot huden. 30 grader i 3 tiden på natten, er litt mer overkommelig. For å utnytte mest av døgnet med O.K temperaturer, legger jeg meg i 3-4 tiden på natten, og sover/daffer til kl 3 på ettermiddagen. ..

En varm nordmann

-Øyvind

3 måneder med sommerferie. Misunelig?

I dag er det den 11. Desember, 11 dager ut i sommerferien, og 13 dager igjen til jul.  Sjansene for en hvit jul = 0. Værmeldingen: 36 grader og sol, og varmere skal det bli. Julesangen jeg kommer til å spille mest dette året (takk til min mor): 

Årets juletre. Funderer på hvordan jeg skal få stappet julegavene under det..

Det gjenstår litt under 3 måneder, før det bærer tilbake til skolebenken 1. Mars. Frem til det har jeg en del kule ting på planen

-Tur til Santiago (Hvis du er som Argentinerne, som tror Norge ligger ved middelhavet og er nabolandet til Hellas og Nord-Korea, så er det hovedstaden i Chile). Med noen dager i Mendoza og San Juan, vindistriktene i Argentina.  . Borte 9-12 dager

Mendoza, Argentina

– AFS-tur til de sørlige trakter av Argentina, for å oppleve isbreer og pingviner. Turen er fullbooket (med AFSere), det blir relativt kult. Drar 19. Januar, borte i 9 dager

en isbre ved "El Calafate"

-Besøke Kyle (fra USA), som bor i Arroyito. Vi er en dynamitt-kombo. Å sende ut evakueringsvarsel er ikke en dum idé.

– Tur til Machu Pichu aka Inkahovedstaden i Peru,  sammen med min eldste vertssøster (Foreløpig bare kanskje)

Machu Pichu, Peru

-Fotball-turnering, som starter i dag. Etter å ha sett Barcelona leke med Real Madrid i går er jeg supermotivert til å vise frem den norske «Messi».

– Bo i bassenget i hagen, og gjøre ingenting.

Slik kommer jeg til å tilbringe mye tid

-Spise masse is, og anlegge øl-mage

-Sove hele dagen, og feste hele natten

Er du missunelig? Det burde du være, for det er ganske deilig å være utvekslingsstudent.

En avslappet og fornøyd utveklinsstuden ut

-Øyvind

Spansken

Det å lære seg spansk var noe av det jeg trodde kom til å bli mest utfordrende på forhånd.  Men etter ca 3,5 måneder, i landet der ikke en gang engelsklæreren kan engelsk, går det relativt bra med spansken. Et valg har jeg vel aldri hatt. Å være stum som en øster, og ikke  forstå noe av det som blir sagt, har aldri fristet..

Spansken er nå på et slikt nivå at jeg kan lese en skjønnlitterær bok uten store problemer. Jeg forstår nesten alt når samtalene raser, folk snakker i munnen på hverandre og slangen hagler. Skrivingen står det også ganske bra til med. Den store stygge ulven er fremdeles snakkingen, det å ta i bruk mer av det passive ordforrådet mitt.

Alt i alt går det ganske bra. Jeg lever, får mat og litt drikke, og det er sommer, sol og varme.

-Øyvind

Helg

Denne helgen var både gøy, illeluktende og slitsom.. Vertsfamilien til Sofie inviterte meg på «engreso» (aka graduation-party) til Paula, den eldste av vertssøstrene til Sofie. Til en slik invitasjon lar man seg ikke be to ganger! Som skrevet tidligere på bloggen: vertsfamilien til Sofie er super-hyggelige. Umulig å ikke føle seg velkomme i det huset!

Engresoen startet i 10 tiden, men som med alt her i Argentina, ble det litt forsinket. Opplegget var ganske stort, flashback til «Baile de 15». I kort versjon: De gjorde entré en og en, med sin utvalgte sang. Møtte partneren sin (mor, tante, bror, far etc), gikk på podiet, tok masse bilder. Du skjønner greia. Etterpå var det 3 retters middag, ikke en kulinarisk nytelse, men kjøkkenet kunne ha droppet å krydre forretten min med en bille og hovedretten med et langt hår.. Yummi.

Klokken 06:00 var det hele ferdig, men da ble vi med avgangsklassen for å spise burger noe som ble en lang afære. Kanskje ikke et sjakk-trekk? og kanskje på tide å lære seg å takke nei.. 4 timer tok det, kl 10:00 kom vi ødelagte tilbake til huset, etter over 26 timer uten søvn. Ikke noe jeg vil anbefale.. 

Avgangsklassen

 

Nå som sommerferien nærmer seg med stormskritt, var det også tid for å gjøre klart bassenget i hagen (Basengene i Argentina er mer som forvokste badekar). En ordentlig møkkajobb, på tide å kalle inn Mike Rowe. Hvis jeg får tilbud om å gjøre klart basenget eller å tømme en utedo velger jeg det siste… Det luktet en blanding av død, fordervelse og oppkast. Vannet som vi måtte tømme (med bøtter), hadde ligget siden høsten, og var gjennom-råttent. I tillegg var det alt mulig dritt, som kluter, tomme deodorant-bokser, lekebiler osv som den minste vertsbroren min og vennene hans hadde kastet i bassenget.

Da bassenget omsider var ferdigtømt, måtte det skrubbes. Et hard grønt belegg, der hvor vannet hadde vært, måtte skrubbes bort. Heldigvis var lukten fra vaskemidlende så sterke  at man nesten ikke kjente noe til den originale lukten. 

Rent og pent. Så ikke akkurat slik ut før vi startet

Lite blikk av hagen

 

Chau

-Øyvind

Lille Nazi-Tyskland

Denne helgen var meget bra. En verdig markering for de 3 månedene jeg har overlevd i Argentina. Dagen ble markert med Tysk pølse, tysk kål, grovbrød (var i himmelen!), fjell (første gang på 3 måneder jeg var over 30 m.o.h!) og drittvær..

Gjennsynsgleden var stor!

Lørdag morgen (Kom hjem 06:30, reveljen gikk kl 7:30…) satt vi kursen mot fjellene i Córdoba , og lille nazi-tyskland, eller ”Villa General Belgrano”. Dette var en av byene de flyktende Naziene grunnla her i Argentina.  Jeg har nå løst mysteriet hvor Nazi-gullet tok veien etter 2. verdenskrig.  Her var det vest-Europeisk standard på husene, bygget i Tyroller-stil. Hvis noen vet hvor jeg skal melde informasjonen for å heve finnerlønnen, kan vi dele den 80-20.

Utflukten gikk til dem lille byen La Cumbrecita, en liten tysk perle midt i Argentina.  Et bildet sier mer en 1000 ord, så vi lar bildene stå for snakkingen.

Viktig å minnes hvordan man klarte å flykte fra Europa.. (På en av de mange resturantene)

Baile de 15

Fredag 18. November. Dagen da mang en ung-pikes hjerte skulle bli knust. Det var nemlig dagen det var Baile de 15 i Ucacha, oversatt til norsk en stor fest for alle de som hadde fylt 15 i 2011. Å fylle 15 i Argentina (spesielt for jentene) er en STOR begivenhet, som en god blanding av juleball i 10, skjønnhetskonkuranser og konfirmasjon. Det blir holdt en stor fest, da snakker vi om å leie en stort sted med dj og mange hundre gjester.  I tillegg til photo-shoot, styling hos frisøren, fin skjole. Ja, du begynner å skjønne tegningen..

Ihvertfall,  Baile de 15 er en stor happening.  Først på planen er entré med følge, fotografering og visningsrunde. Etterfulgt av vals.  I løpet av natten skal det nemlig kåres en Dronning, 1. Prinsesse, 2. Prinsesse, Miss Eleganse og Miss Sympati. 5 av 30 jenter skal velges, bare dette gjør at varselsbjellene begynner å ringe. Søk dekning! Dette kommer til å bli stygt..  For første punkt på agendaen går jentene med følge,  type: en onkel, en fetter, far, en venn o.l. Det er her jeg gjør min store entré. Hvem vil vel ikke gå med ”El Noruego”? Førstemann (eller dame i denne sammenhengen) til mølla! Jeg hadde blitt spurt for noen uker siden om jeg hadde lyst til å gå med en vennine fra nabobyen.  Jeg takket ja (i uvitenhet at dette betydde at jeg måte opp utenfor lokalet 1,5 time før, bare for å stå stirre hull i asfalten..)

Noen av de håpefulle jentene

Da alt med visningrunden og valsen var ferdig, var det tid for det Argentinerne er best på. Nei  vi snakker ikke om fotball, vi snakker om festing. Baile de 15 er en sterk kanditat til årets fest, dette var bra!  Kl 04:00 var det tid for første kåring: Årets konge (av guttene som hadde fylt 15 år). For guttene var det bare en kåring, for jentene 5 (hvor er likestillingsministeren? Jeg gir gjerne bort vår hvis det er behov!)

Troneskiftet. Den nye kongen til venstre

En halv-time senere var det tid for kveldens store høydepunkt: Kåringene for jentene. For å gjøre enda mer ut av det fikk de hvert sitt champagne-glass, og stod mitt på gulvet og sang. Lenge… Sikkert gøy for de, men for vi 900 andre blir 15 min litt før drøyt..  De 5 utvalgte til titlene ble ropt opp i tur og orden. Blits-storm. Banner. Men, takk gud, heldigvis ingen klissete takketale.

Dronningen fra i 2010

Den nye dronninga

Ingen sammenkomst i Argentina uten at løs-bikjenne kommer inn...

Kan ikke være et kamera i nærheten, uten at jentene skal ta bildet 😉

 

Chau

-Øyvind aka «El Noruego»